Faglig veileder

Ergoterapi ved funksjonelle, dissosiative anfall

Et praktisk og faglig støtteverktøy for ergoterapeuter som møter personer med FDS – funksjonelle, dissosiative anfall.

Les veilederen Se ressurser

Introduksjon og formål

Denne veilederen er utviklet som et praktisk og faglig støtteverktøy for ergoterapeuter som møter personer med funksjonelle, dissosiative anfall (FDS). Funksjonelle/dissosiative anfall kan likne på epileptiske anfall, men har en annen årsak.

Personer med FDS har ofte en lang vei bak seg med mange undersøkelser, misforståelser og feildiagnostisering før de får en forklaring som gir mening. Ergoterapeuter kan bidra til å skape trygghet, støtte forståelse og bidra til meningsfull deltakelse i hverdagen.

Tydeliggjøre ergoterapiens rolle

Tydeliggjøre hvordan ergoterapi kan bidra til økt forståelse og mestring hos personer med funksjonelle anfall.

Gi praktiske forslag

Gi praktiske forslag til kartlegging og tiltak, i samarbeid med personen, pårørende og helsetjenestene.

Bidra til tverrfaglig innsikt

Bidra til tverrfaglig innsikt i hvordan stress, aktivering, omgivelser og kroppslige reaksjoner henger sammen.

Understøtte deltakelse

Understøtte personens mulighet for å delta i hverdagslivet på en trygg og meningsfull måte.

Veilederen bygger på klinisk erfaring, oppdatert fagkunnskap og tilbakemeldinger fra personer som lever med funksjonelle anfall. Den er fleksibel i bruk og kan tilpasses både spesialist- og kommunehelsetjenesten.

Hva er funksjonelle/dissosiative anfall?

Anfallene omtales med ulike betegnelser, og det pågår en internasjonal avklaring av begrepsbruken. Det er bred enighet om at valg av terminologi har betydning, og at fagmiljøet bør benytte et felles og forståelig begrep.

PNES – tidligere begrep

Ved Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) har man tradisjonelt brukt betegnelsen psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES). Kritikken mot dette begrepet er at det beskriver hva tilstanden ikke er, og at ordet «psykogen» for noen kan oppleves som stigmatiserende, da det ofte assosieres med kun psykisk årsak.

FDS – nyere og foretrukket begrep

Betegnelsen funksjonelle/dissosiative anfall (FDS) oppfattes som bredere og mer i tråd med dagens forståelse av tilstanden. FDS beskriver at anfallene oppstår gjennom en kombinasjon av funksjonelle nevrobiologiske prosesser og dissosiative mekanismer. Begrepene bygger bro mellom nevrologi og psykologi i stedet for å fremheve én forklaringsmodell.

Begge begrepene brukes fortsatt ved SSE, men PNES fases gradvis ut til fordel for FDS. I denne veilederen brukes begrepet funksjonelle, dissosiative anfall (FDS) i tråd med nyere internasjonal faglitteratur (1–3). Begge betegnelsene hører inn under den overordnede diagnosen funksjonell nevrologisk lidelse (FND).

Hvordan funksjonelle/dissosiative anfall kan forstås

FDS kan forstås som en reaksjon der hjernen midlertidig blir overbelastet. Nervesignalene forstyrres uten at det foreligger skade eller epileptisk aktivitet (1–3).

Over tid kan langvarig stress og tidligere belastninger gjøre hjernen mer sensitiv, slik at den lettere reagerer med anfall som en måte å regulere seg på (4–7). Slike reaksjoner kan forstås i lys av samspillet mellom nevrobiologiske, psykologiske og sosiale faktorer (4,6,8–10).

Dette ses som en forsvarsrespons på overveldende stress eller belastning og inngår i det som kalles funksjonell nevrologisk lidelse (FND) (1–3).

Klinisk forklaring

Anfallene er like reelle selv om de ikke skyldes skade eller epilepsi. Anfallene kan forstås som et symptom på at den samlede livsbelastningen over tid har blitt for stor. Anfallet er ikke viljestyrt, men kroppens forsøk på å beskytte deg. Etter langvarig belastning har hjernen blitt mer sensitiv for stress og normale situasjoner kan overtolkes som fare. Dette er ubevisste prosesser.

Når vi forstår dette, kan vi jobbe med å lære hjernen nye måter å regulere seg på, og gradvis øke trygghet og redusere anfallets plass i hverdagen.

PC-metaforen

Det er ikke noe galt med «hardwaren» (hjernen som organ), men «softwaren» (reaksjonsmønstre i hjernen) er midlertidig forstyrret. Dette kan gi håp, ettersom hjernen er nevroplastisk og i stand til å danne nye reaksjonsmønstre – med andre ord, «endre softwaren». Dette handler ikke om viljestyrke. Det er en prosess, og forståelse av kroppens mekanismer kan være første steg på veien mot å bli tryggere i egen kropp.

Stigma, identitet og mestring

Å leve med funksjonelle anfall kan utfordre både selvbilde og relasjoner. Mange opplever å ikke bli forstått av helsepersonell, familie eller samfunnet. Dette kan føre til skam, ensomhet og redusert tillit til egne erfaringer.

Opplevd stigma beskriver følelsen av å bli misforstått, vurdert som mindre troverdig eller ikke tatt på alvor. Nyere forskning viser at personer med funksjonelle nevrologiske symptomer ofte opplever stigma på flere nivåer – i møtet med helsevesenet, i sosiale relasjoner og som indre selvkritikk (22).

Hvordan helsepersonell formidler informasjon og møter personen, har stor betydning. Når en person føler seg trodd og forstått, kan stresset reduseres og tilliten til behandlingen styrkes. Hvis personen derimot opplever avvisning eller mistro, kan det forverre symptomer og hemme bedring (22,23).

Bekrefte at kroppslige reaksjoner er reelle og forståelige

Støtte personen i å finne et språk for å forklare tilstanden til andre

Gi rom for å bli trygg i aktivitet og gjenoppdage aktiviteter

Mestring handler sjelden om å fjerne alle symptomer, men om å gjenvinne kontroll og trygghet i eget liv. Små skritt – som å være trygg i en aktivitet, eller prioritere en aktivitet som gir glede – kan være små bidrag på veien til bedring.

Forekomst og prognose

Funksjonelle/dissosiative anfall (FDS) er en relativt sjelden, men trolig underdiagnostisert tilstand. Tidlig diagnose er assosiert med bedre prognose.

20–25 per 100 000 i Norge

Norsk befolkningsstudie anslår forekomsten med høyest forekomst hos unge kvinner (15–19 år) (11).

~40 % voksne anfallsfrie

En norsk langtidsstudie viste at 40 % blir anfallsfri etter behandling (13).

~50 % barn og unge

Omtrent halvparten av barn og unge blir anfallsfrie etter strukturert, tverrfaglig oppfølging (15–17).

Forekomst og prognose

  • Forekomst i Norge: ca. 20–25 per 100 000 (11)
  • Høyest forekomst hos unge kvinner (15–19 år)
  • Internasjonalt: 50–100 per 100 000 (12)
  • Høy forekomst av samsykelighet med både somatisk og psykisk lidelse
  • Rundt 40 % av voksne blir anfallsfri, 60 % har fortsatt anfall etter flere år (13)
  • Barn og unge: ca. 50–55 % blir anfallsfrie (15–17)
  • Bedring henger sammen med forståelse av anfall som symptom på livsbelastninger, stressmestring og trygghet i hverdagsaktivitet

Behandling og anbefalinger

Det finnes ingen medikamentell behandling. Effektive tiltak er:

  • Tidlig, traumesensitiv og normaliserende formidling av diagnosen
  • Psykoedukasjon: forstå symptomer i lys av stress og belastning
  • Tverrfaglig oppfølging
  • Involvering av familie og pårørende
  • Fokus på funksjon og deltakelse fremfor kun anfallsreduksjon

Bedring handler ikke alltid om å bli anfallsfri, men om å forstå anfall som et uttrykk for belastning og å bli trygg på både anfallshåndtering og hverdagsaktiviteter. Hos barn og unge er prognosen som regel god – mange gjenvinner skole- og aktivitetsdeltakelse etter strukturert, tverrfaglig oppfølging (15–17).

Ergoterapi ved funksjonelle/dissosiative anfall

Ergoterapeuters klientsentrerte tilnærming og forståelse av samspillet mellom person, aktivitet og omgivelser er sentralt i oppfølging av personer med FND (18,19). Mange har en kompleks helsesituasjon der anfall, utmattelse og funksjonsendringer påvirkes av flere samvirkende faktorer (13,14,18).

Hverdagsrettet fokus

Gjennom et hverdagsrettet fokus kan ergoterapeuten støtte personen i å identifisere hva som er viktigst akkurat nå, og utvikle små, realistiske mål som styrker trygghet og mestring (17,18).

Den transaksjonelle aktivitetsmodellen (TMA)

Den transaksjonelle aktivitetsmodellen (TMA) gir et godt rammeverk for kartlegging ved å synliggjøre hvordan situasjoner, omgivelser og indre tilstand påvirker opplevelse av mening, kontroll og trygghet i aktivitet (19).

Person

Indre tilstand, historie og ressurser.

Aktivitet

Meningsfullhet, mestring og gradvis tilpasning.

Omgivelser

Trygghet, støtte og tilrettelegging.

Aktivitetsregulering

Arbeidet handler om å etablere et aktivitetsmønster som samsvarer med faktisk energi og kapasitet. Noen blir passive og isolerte, andre overaktiverer og får symptomøkninger; begge deler påvirker regulering og deltakelse (13,14,17,18).

Gradering og regulering av aktivitet

Aktiviteter brytes ned i håndterbare trinn og tilpasses varighet, tempo, sansebelastning og omgivelser. Det legges inn støtte før, under og etter aktiviteten – forberedelser, strategier underveis og nedregulering etterpå – slik at belastningen holdes innenfor toleransevinduet (17,18).

Pacing og struktur

Totalbelastningen fordeles gjennom dag og uke. Ergoterapeuten hjelper med å etablere en rytme med planlagte pauser, balanse mellom krevende og enkle aktiviteter, samt fleksible planer (A/B/C) som kan justeres etter dagsform (17,18).

Eksekutive vansker

Ved utfordringer med igangsetting, planlegging eller arbeidsminne brukes ytre struktur (visuelle planer, sjekklister, ett-trinn-av-gangen) og GMT-inspirerte strategier som pause–sjekk-mål, deltrinn og påminnere (18,19).

Sensorisk prosessering

Forskning viser at personer med FND ofte har sensoriske prosesseringsvansker, og at ergoterapeutisk tilrettelegging kan bedre regulering og funksjon (21). Kartlegging av sanseprofil brukes til å tilpasse aktiviteter og omgivelser (20,21).

Kombinerte strategier

Gjennom samspillet mellom indre strategier (grunning, pust, sanseforankring) og ytre strukturer (plan, rammer, gradering, miljøtilpasning) kan personen gradvis gjenvinne trygghet, kontroll og mestring i aktiviteter som tidligere utløste stress eller symptomer (18–21).

Kommunikasjon og terapeutisk relasjon

Trygghet bygges både gjennom meningsfulle aktiviteter og i den terapeutiske relasjonen. Når personen møtes med anerkjennelse, nysgjerrighet og respekt, skapes et rom for å utforske nye strategier, prøve og feile og gradvis oppleve mestring.

I tråd med Intentional Relationship Model (IRM) (24,25) kan terapeuten bevisst bruke relasjonen som et terapeutisk redskap. Den empatiske stilen i IRM er særlig relevant ved traumeerfaringer, der terapeutens ro og forståelse kan bidra til regulering.

Lytte og anerkjenne

Lytte og anerkjenne uten å bagatellisere.

Normalisere reaksjoner

Normalisere kroppslige og emosjonelle reaksjoner.

Skape trygghet

Skape trygghet ved å vise forståelse for at temaet kan være krevende.

Støtte regulering

Støtte regulering her-og-nå gjennom pust, sansestimuli eller struktur i aktivitet.

Ergoterapeutens rolle ved traumer

Mange personer med funksjonelle anfall har erfaringer med store belastninger eller traumer. Når slike temaer dukker opp, er ergoterapeutens rolle å møte personen med ro og empati, uten å gå utover sitt faglige mandat. Det er ikke ergoterapeutens rolle å utforske traumeopplevelser – vi kan hjelpe pasienten å forstå behov for psykologisk behandling hvis pasienten ikke har dette fra før.

Modeller for forståelse

Toleransevinduet og stressaksen er modeller som kan hjelpe personer til å forstå og normalisere kroppens reaksjoner på stress.

Stress er en naturlig og nødvendig del av livet. Vi trenger stress for å komme i gang, mestre krav og tilpasse oss endringer. Det som avgjør om stress blir skadelig, er intensitet, varighet, tolkning og om vi får rom for restitusjon.

For personer med langvarig belastning eller traumehistorie, kan kroppen reagere som om det fortsatt er fare også i vanlige situasjoner. Selv små krav kan da utløse en sterk stressrespons.

Toleransevinduet

Illustrasjon av toleransevinduet: Hyperaktivering over vinduet, optimal aktivering innenfor, og hypoaktivering under.

Hyperaktivering

Uro, høy puls, angst, irritasjon, rastløshet, panikk. Personen kan miste oversikt, få vansker med å bruke strategier og handle mer impulsivt.

Hypoaktivering

Nummenhet, energiløshet, fjernhet, nedstemthet, dissosiasjon. Personen kan virke tilbaketrukket, mangle initiativ og streve med å komme i gang.

Toleransevinduet beskriver området der nervesystemet er passe aktivert, hvor personen kan tenke klart, lære og delta i daglige aktiviteter. Innenfor dette vinduet er det balanse mellom aktivering og trygghet, slik at individet har tilgang til både følelsesmessig og kognitiv regulering (26–28).

Når personen befinner seg innenfor toleransevinduet, fungerer de eksekutive funksjonene bedre – de mentale prosessene som gjør det mulig å planlegge, organisere, prioritere, holde fokus, gjennomføre oppgaver, regulere seg selv og tilpasse atferd (26–28).

Automatiske overlevelsesresponser

Fight

Kjempe mot trusselen

Flight

Forsøke å flykte

Freeze

Bli handlingslammet

Tend and befriend

Søke trygghet gjennom omsorg og relasjoner – en teori som handler om at noen mennesker søker trygghet gjennom omsorg og relasjoner (29,30).

Det er viktig å være klar over at det å regulere seg ved å ta ansvar for andre, kan skjule egne behov og gjøre det vanskeligere å oppdage egne signaler på belastning. Alle de nevnte reaksjonene er normale stressresponser.

Stressaksen

Stressaksen viser stressresponsens ulike soner, fra akutt stress til dyp hvile. Modellen er utviklet av Aleksandra Roszak og bygger på en integrert forståelse av stress, som inkluderer epidemiologiske, affektive og fysiologiske perspektiver (31).

Stressaksen-modellen (Roszak, 2024): Viser fire allostatiske tilstander fra akutt stress til dyp hvile, med synkende aktivering i det autonome nervesystemet.

Akutt stress

Full beredskap med høy puls, rask pust og tydelige faresignaler.

Moderat stress

Påskrudd og fokusert uten direkte trussel. Vanlig i hverdagen til moderne mennesker.

Ro

Beredskapsresponsen er slått av, kroppen vender tilbake til balanse.

Dyp hvile

En trygg tilstand der kroppen reparerer, styrker immunforsvaret og bygger energi.

Modellen tydeliggjør at nedregulering ikke bare handler om å «komme innenfor vinduet», men også om å aktivt sette av tid til ro og restitusjon. Dyp hvile er viktig for å gjenoppbygge kapasiteten i nervesystemet. Aktiviteter som kan fremme dyp hvile inkluderer yoga, meditasjon, bønn, ritualer, maling, strikking, naturopplevelser og lydbad (31,32).

Relevans for ergoterapi og hverdagsaktiviteter

Helhetlig stressregulering

I kombinasjon med stressaksen kan toleransevinduet gi et helhetlig bilde av stressregulering, der både aktivering og hvile sees som nødvendige deler av prosessen. Ergoterapeuten kan bruke modellene til å normalisere reaksjoner, utforske triggere og aktivitetsmønstre.

Støtte til eksekutive funksjoner

Når nervesystemet er i ubalanse, svekkes eksekutive funksjoner som planlegging, struktur og fleksibilitet. Ergoterapeuten kan bidra med støtte gjennom struktur, visuelle hjelpemidler og trening i selvregulering.

Aktivitetsregulering og pacing

Aktivitetsregulering og pacing kan kombineres med toleransevinduet og stressaksen for å hjelpe personen å planlegge aktiviteter ut fra egen kapasitet. Gjennom små, meningsfulle og trygge aktiviteter kan resiliens bygges.

Oppmerksomt nærvær i aktivitet

Oppmerksomt nærvær kan integreres i hverdagsaktiviteter som en måte å støtte regulering av oppmerksomhet, kroppslige signaler og aktiveringsnivå. Gjennom å legge merke til sanseinntrykk, bevegelser, pust, tanker og følelser som oppstår i aktivitet, kan personen utvikle økt bevissthet.

Ressurser og verktøy

Praktiske ressurser til inspirasjon for kartlegging, samtale og tilrettelegging i ergoterapeutisk oppfølging av personer med FDS. Innholdet kan brukes fleksibelt og tilpasses individuelt.

Kartlegging og verktøy

Målet med kartlegging er å få en helhetlig forståelse av personens hverdagsliv, funksjon og opplevelse av mestring.

TMA & COPM

Transaksjonell modell for aktivitet (TMA) og Canadian Occupational Performance Measure (COPM) – gir oversikt over bedringsprosess og målbare endringer.

EVA, PRPP, AMPS

Kartlegge funksjon og ferdigheter i hverdagsaktivitet, for oversikt over utfordringer og ressurser og eventuelle behov for tilrettelegging i konkrete aktiviteter.

KDA & Energiplan

Kartlegging av daglige aktiviteter (KDA) – suppleres med ukeplan eller «må/lystbetont/hvile»-inndeling. Fatigue- eller energiplan kartlegger balanse mellom aktivitet og restitusjon.

Sensorisk kartlegging

Sensory Profile / sansemotorisk sjekkliste – ved indikasjon om sensorisk sensitivitet (lyd, lys, berøring).

Psykoedukasjon

Biopsykososial modell, toleransevinduet, stressakse og batterimetafor – øker bevissthet om aktiveringsnivåer, hvile og faktorer som påvirker anfall og deltakelse.

GMT

Goal Management Training – aktuelt ved eksekutive vansker; kan suppleres med kognitive hjelpemidler og kommunale støttetjenester.

Toleransevinduet – Tønne-metaforen

Tenk at alle mennesker har et indre beger som rommer inntrykk, følelser, krav og stress. Innenfor toleransevinduet har vi god plass – vi klarer å sortere inntrykk, tenke klart, lære nytt og bruke strategiene våre.

Over tid samler tønna opp både store og små belastninger. Mange av dem merker man ikke engang, men de legger likevel litt på nivået. Etter hvert som det fylles, krever det mer energi å holde seg regulert, og toleransevinduet blir mindre.

Illustrasjon av tønne-metaforen: En halvfull tønne innenfor toleransevinduet med ventiler som tømmer, og en overfylt tønne som renner over utenfor toleransevinduet.

Hva fyller tønna?

Stress, krav, søvnmangel, tidligere belastninger, sykdom og utrygghet legger seg lagvis i tønna – ofte uten at vi merker det.

Ventilene – hva tømmer tønna?

Korte pauser, struktur og forutsigbarhet, pusteteknikker, støtte fra andre, og aktiviteter som gir mestring eller ro.

Toleransevinduet

Kapasiteten varierer fra dag til dag avhengig av søvn, helse og trygghet. Målet er å holde seg innenfor vinduet – ikke å aldri bli fylt.

Soneplan – Signaler og strategier

Utforsk egne signaler i de tre sonene og hvilke strategier som hjelper deg å regulere deg tilbake mot grønn sone.

Grønn sone – balanse og flyt

Signaler: Trygg, stabil, rolig pust, god energi, bedre humør, motivert, konsentrert, opplevelse av mestring.

Strategier: Små pauser, sosial kontakt, meningsfull aktivitet. Oppretthold struktur og rytme.

Refleksjon: Hva kjennetegner de gode dagene dine? Hvilke aktiviteter, relasjoner eller rutiner bidrar til at du holder deg i denne sonen – og hva kan du gjøre for å verne om det som fungerer?

Gul sone – begynnende uro

Signaler: Urolig, spenning i kroppen, irritabel, rastløs, vanskelig å konsentrere seg, tankekjør, økende tempo.

Strategier: Kort pause, senk tempoet, grunning, meditasjon, frisk luft, pust, reduser inntrykk, bytt oppgave.

Refleksjon: Hva er de tidlige signalene dine på at du er på vei ut av balanse? Hva trenger du i disse øyeblikkene – og hva hindrer deg i å ta pausen kroppen ber om?

Rød sone – overbelastning

Signaler: Smerter, hodepine, sensitiv for lyd og lys, vanskelig å igangsette, tomhet, utmattelse eller anfall.

Strategier: Hvile, skjerming, trygge personer, grunning, pusteøvelser, surfe anfall. Gradvis tilbake til enkle aktiviteter.

Refleksjon: Når du er i rød sone – hva trenger du aller mest fra deg selv og fra omgivelsene? Hvem eller hva gir deg trygghet nok til å la kroppen roe seg i sitt eget tempo?

Aktivitetsbank – Aktiviteter som gir ro og dyp hvile

Denne aktivitetsbanken er laget for å utforske og samle aktiviteter som bidrar til ro, trygghet og hvile.

Kropp og pust

Rolig yoga, avspenning, pusteøvelser, tyngde i kroppen, grunning. Pusten brukes som et anker. Målet er å møte kroppen slik den er akkurat nå – uten å skulle endre eller prestere.

Sansestimulering

Myke tekstiler, tyngdeteppe, varmeflaske, rolige lyder, duft, musikk eller stillhet. Kulde (kaldt vann, isbit), sure drops – eksempler som kan støtte hypoaktivitet.

Natur og bevegelse

Tur i natur, lett hagearbeid. Natur gir mild, forutsigbar stimuli. Rytmiske bevegelser regulerer pust og muskelspenning uten prestasjonsfokus.

Hobby og aktivitet

Strikke, hekle, puslespill, male, tegne, fargelegge. Gir rytme, repetisjon og fokus på konkrete bevegelser. Når aktiviteten er akkurat passe krevende, skapes en flyt-tilstand som gir ro.

Relasjon og trygghet

Samtale med trygg person, nærhet, kjæledyr. Å dele hvordan du har det med noen du stoler på, eller kjenne varmen fra et dyr, kan hjelpe nervesystemet å falle til ro.

Goal Management Training (GMT)

GMT er en kognitiv rehabiliteringsmetode for personer med eksekutive vansker. Den styrker evnen til å planlegge, organisere og gjennomføre målrettede aktiviteter.

1

Hva er målet?

Beskriv hva du ønsker å få til. Del opp i arbeidstid og pauser.

2

Stoppe-øyeblikket

Stopp opp, pust, hva gjør jeg? Bruk alarm, post-it eller annet som påminnelse.

3

Definere delmål

Del opp oppgaven i små, konkrete steg.

4

Fokus – reduser forstyrrelser

Identifiser mulige forstyrrelser og lag tiltak for å redusere dem.

5

Sjekke: Er jeg på riktig spor?

Sjekk inn etter hvert steg. Gjør jeg det jeg planla?

6

Evaluering etterpå

Hva fungerte godt? Hva var utfordrende? Hva vil jeg gjøre neste gang?

Min plan for å komme trygt gjennom anfall

Inspirert av Kozlowska – Five-Step Plan. Kroppen gir beskjed før anfallet. Denne planen hjelper deg å gjenkjenne varsler, gjøre deg trygg og regulere deg.

1

Jeg merker varsler

Uro, svimmelhet, føler meg fjern eller «låser meg», stram pust, indre trykk. Når jeg merker dette, stopper jeg opp.

2

Jeg gjør meg trygg

Jeg setter meg eller legger meg. Jeg er på et trygt sted. Andre rundt meg roer situasjonen. Nå er kroppen mindre i fare.

3

Jeg roer kroppen

Rolig pust, kjenne føttene i gulvet, en kjent øvelse jeg har lært. Noen ganger stopper anfallet her.

4

Jeg «surfer» anfallet

Hvis anfallet kommer likevel – jeg lar det passere. Jeg kjemper ikke imot. Jeg ligger/sitter trygt. Anfallet er ikke farlig. Kroppen roer seg av seg selv.

5

Etterpå: ro og retur

Jeg får tid og ro. Ingen spørsmål med én gang. Når jeg er klar, går jeg rolig tilbake til det jeg holdt på med.

Trygghet i aktivitet ved FDS

Målet med ergoterapeutisk tilnærming er å øke trygghet, mestring og deltakelse i daglige aktiviteter – ikke å eliminere all risiko.

Spørsmål til terapeuten

  • Hvilke aktiviteter unngår personen – og hvorfor?
  • Er unngåelsen proporsjonal med den faktiske risikoen?
  • Har personen hatt skader under anfall?
  • Hva er anfallsmønsteret – varighet, hyppighet, varselsignaler?
  • Hvem er tilstede ved anfall – og hva gjør de?
  • Brukes hjelpemidler eller alarmer – og hjelper de eller øker de angsten?

Spørsmål til pasienten

  • Hva er du redd skal skje hvis du får anfall alene?
  • Hvilke aktiviteter har du sluttet med – og savner du dem?
  • Hva skulle til for at du følte deg trygg nok til å prøve?
  • Kjenner du varselsignaler før anfallet?
  • Hva hjelper deg å roe deg ned under eller etter anfall?
  • Hva er viktigst for deg å klare selv i hverdagen?

Eksempel: Trygghetstiltak – Gå til butikken

En person med FDS har sluttet å gå ut alene på grunn av frykt for anfall. Målet er å gjenoppta korte turer til nærbutikken med økt trygghet og mestring.

1

Utforsk utrygghet

Uro knyttet til anfall utendørs, opplevelse av lite kontroll, høy alarmberedskap og tidlige kroppssignaler som øker usikkerhet.

2

Indre strategier

Rolige pust, kroppssjekk og vurdering av dagsform. Planlegging av rute, lengde og tidspunkt. Sensoriske tiltak: ørepropper, solbriller, noe å holde i.

3

Ytre trygghetstiltak

Telefon med avtalt kontaktperson, smartklokke med fallregistrering, alarm i en periode. Formålet er å redusere alarmberedskap – ikke skape avhengighet.

4

Gradvis eksponering

Korte turer i nærområdet, enkle butikkbesøk (kjøpe én vare), økt selvstendighet etter hvert som trygghet og mestring øker.

5

Refleksjon etterpå

Hva bidro til trygghet i dag? Hva gjorde situasjonen mer krevende? Hva kan være neste steg?

Samarbeid med pårørende og tverrfaglige tjenester

Ofte innebærer oppfølgingen av personer med FDS samarbeid på tvers av flere tjenester. Når alle involverte samarbeider, bidrar det til å forebygge forvirring mellom ulike fagperspektiver.

Et samarbeid mellom personen selv, pårørende og fagpersoner – for eksempel fra psykisk helse, psykolog og/eller psykomotorisk fysioterapi – kan være svært nyttig. Det legger grunnlaget for en felles forståelse og et felles språk i oppfølgingen, slik at pasienten opplever sammenheng og trygghet i prosessen.

Personen selv

Aktiv deltaker i egen oppfølging

Pårørende

Viktig støtte og ressurs i hverdagen

Ergoterapeut

Overføring av psykoedukasjon til daglige aktiviteter, trygghet i konkrete aktiviteter

Psykolog / psykisk helse

Behandling av psykologiske faktorer og traumebearbeiding

Psykomotorisk fysioterapi

Kroppslig regulering og bevegelse

Oppsummering og nøkkelprinsipper

Ergoterapi ved funksjonelle anfall handler ikke om å finne én riktig løsning, men om å støtte personen i å forstå seg selv bedre og utvikle strategier som gjør hverdagen mer forutsigbar og trygg.

1

Fremme forståelse for stressreaksjoner

Fremme forståelse for kroppens stressreaksjoner og bevissthet om toleransevinduet.

2

Aktivitetsbalanse

Betydning av aktivitetsbalanse for en god hverdag.

3

Overføre psykoedukasjon

Bidra til overføring av psykoedukasjon til daglige aktiviteter.

4

Støtte trygghet

Støtte utvikling av trygghet gjennom kroppslige erfaringer i hverdagen.

5

Struktur og mestring

Legge til rette for struktur, planlegging og mestring i dagliglivet.

Målet er at personen gradvis skal oppleve større trygghet, mestring og tillit til egen kropp i hverdagen.

Referanser

  1. Asadi-Pooya AA, Brigo F, Mildon B, Nicholson TR. Terminology for psychogenic nonepileptic seizures: Making the case for "functional seizures". Epilepsy Behav. 2020;104(Pt A):106895. doi: 10.1016/j.yebeh.2019.106895.
  2. Kola V. Functional movement disorder and functional seizures (FS). Epilepsy Behav Rep. 2021;16:100456. doi:10.1016/j.ebr.2021.100456.
  3. Kerr WT, Stern JM. Functional or psychogenic nonepileptic seizures. In: Lewis SL, editor-in-chief. MedLink Neurology [Internet]. San Diego: MedLink, LLC; 2025 Mar 3 [cited 2025 Oct 5].
  4. Milano BA, Moutoussis M, Convertino L, et al. The neurobiology of functional neurological disorders. Front Psychiatry. 2023;14:1122865. doi:10.3389/fpsyt.2023.1122865.
  5. Weber S, Roelofs K, Kozlowska K, et al. Identification of biopsychological trait markers in functional neurological disorders. Front Psychol. 2022;13:893991. doi:10.3389/fpsyg.2022.893991.
  6. Bennett K, Diamond C, Hoeritzauer I, Gardiner P, McWhirter L, Carson AJ, et al. A practical review of functional neurological disorder (FND) for the general physician. Clin Med (Lond). 2021;21(1):28336. doi:10.7861/clinmed.2020-0989.
  7. Perez DL, Nicholson TR, Asadi-Pooya AA, et al. Neuroimaging in functional neurological disorder: State of the field and research agenda. NeuroImage Clin. 2021;30:102623. doi:10.1016/j.nicl.2021.102623.
  8. Gargiulo ÁJM, Pérez DL, Espay AJ. Functional/dissociative seizures: Review of its relationship with other functional neurological symptoms. Epilepsy Behav Rep. 2022;19:100552. doi:10.1016/j.ebr.2022.100552.
  9. Kozlowska K, Perez DL, Mellers JD, Pick S, Stone J. Recent advances in understanding the neurobiology of pediatric functional neurological disorder. Expert Rev Neurother. 2024;24(4):2953309. doi:10.1080/14737175.2024.2333390.
  10. Kozlowska K. A stress-system model for functional neurological symptoms. J Neurol Sci. 2017;383:1513152. doi:10.1016/j.jns.2017.10.044.
  11. Villagrán A, Eldøen G, Duncan R, Aaberg KM, Hofoss D, Lossius MI. Incidence and prevalence of psychogenic nonepileptic seizures in a Norwegian county: A 10-year population-based study. Epilepsia. 2021;62(7):1528-35. doi:10.1111/epi.16949.
  12. Asadi-Pooya AA. Incidence and prevalence of psychogenic nonepileptic seizures (functional seizures): A systematic review and analytical study. Int J Neurosci. 2023;133(6):598-603. doi:10.1080/00207454.2021.1942870.
  13. Villagrán A, Lund C, Duncan R, Lossius MI. The effect of attachment style on long-term outcomes in psychogenic nonepileptic seizures. Epilepsy Behav. 2022;136:108908.
  14. Villagrán A, Lund C, Duncan R, et al. Negative impact of self-reported executive problems in patients with functional/dissociative seizures. Seizure. 2025;125:44349.
  15. Kozlowska K, et al. Functional seizures in children and adolescents: Stress-system model and treatment outcomes. Front Psychiatry. 2020;11:102. doi:10.3389/fpsyt.2020.00102.
  16. Karterud HN, Nakken KO, Lossius MI, Tschamper M, Ingebrigtsen T, Henning O. Young people diagnosed with psychogenic nonepileptic seizures (PNES) years ago – How are they now? Epilepsy Behav. 2024;157:109874. doi:10.1016/j.yebeh.2024.109874.
  17. Karterud HN, Tschamper M, Bækkelund S, Henning O, Lossius MI. What contributes to recovery in the long term? Young people's experiences with psychogenic non-epileptic seizures (PNES). Epilepsy Behav. 2025;164:110281. doi:10.1016/j.yebeh.2025.110281.
  18. Nicholson C, Edwards MJ, Carson AJ, Gardiner P, Lehn A, Stone J. Occupational therapy consensus recommendations for functional neurological disorder. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2020;91(9):1031–1035. doi:10.1136/jnnp-2019-322281.
  19. Fisher AG, Marterella A. Powerful practice: A model for authentic occupational therapy. Fort Collins (CO): Innovative Practice; 2019.
  20. Harricharan S, McKinnon MC, Lanius RA. How processing of sensory information from the internal and external worlds shape the perception and engagement with the world in the aftermath of trauma: Implications for PTSD. Front Neurosci. 2021;15:625490. doi:10.3389/fnins.2021.625490.
  21. McCombs KE, MacLean J, Finkelstein S, Goedeken S, Perez DL, Ranford J. Sensory processing difficulties and occupational therapy outcomes for functional neurological disorder: A retrospective cohort study. Neurol Clin Pract. 2024. doi:10.1212/CPJ.000000000021.
  22. McLoughlin C, McGhie-Fraser B, Carson A, Olde Hartman T, Stone J. How stigma unfolds for patients with Functional Neurological Disorder. J Psychosom Res. 2024;181:111667. doi:10.1016/j.jpsychores.2024.111667.
  23. Coey P, Nic Craith I, McQuaid L, D'Alton P, O'Connor C. Does explaining psychogenic nonepileptic seizures using either a biomedical or biopsychosocial framework affect young people's illness representations? Epilepsy Behav. 2023;142:109186. doi:10.1016/j.yebeh.2023.109186.
  24. Taylor RR. The intentional relationship: occupational therapy and use of self. Philadelphia: F.A. Davis; 2008.
  25. Bonsaksen T, Vøllestad K, Taylor RR. The intentional relationship model – use of the therapeutic relationship in occupational therapy practice. Ergoterapeuten. 2013;56(2):26–33.
  26. Siegel DJ. The developing mind: Toward a neurobiology of interpersonal experience. New York: Guilford Press; 1999.
  27. Siegel DJ. An interpersonal neurobiology perspective on the mind, mental health and integration. Front Psychol. 2023;14:1101488. doi:10.3389/fpsyg.2023.1101488.
  28. Nordanger DØ, Braarud HC. Regulering som nøkkelbegrep og toleransevinduet som modell i en ny traumepsykologi. Tidsskr Nor Psykolforen. 2014;51(7):530-536.
  29. Taylor SE, Klein LC, Lewis BP, Gruenewald TL, Gurung RAR, Updegraff JA. Biobehavioral responses to stress in females: Tend-and-befriend, not fight-or-flight. Psychol Rev. 2000;107(3):411-429. doi:10.1037/0033-295X.107.3.411.
  30. Levy KN, Hlay JK, Johnson BN, Witmer CP. An attachment theoretical perspective on tend-and-befriend stress reactions. Evol Psychol Sci. 2019;5(1):83-94. doi:10.1007/s40806-019-00197-x.
  31. Crosswell AD, Mayer SE, Whitehurst LN, Picard M, Zebarjadian S, Epel ES. Deep rest: An integrative model of how contemplative practices combat stress and enhance the body's restorative capacity. Psychol Rev. 2024;131(1):247-270. doi:10.1037/rev0000453.
  32. Epel ES, Crosswell AD, Mayer SE, Prather AA, Slavich GM, Puterman E, Mendes WB. More than a feeling: A unified view of stress measurement for population science. Frontiers in Neuroendocrinology. 2018;49:146-169. doi:10.1016/j.yfrne.2018.03.001.